Sosiokulturell læringsteori

Den sosialkonstruktivistiske læringsteorien eller sosialkonstruktivismen kan sees på som en videreføring av konstruktivismen. Eleven konstruerer egen kunnskap på bakgrunn av egne erfaringer. Men hovedforskjellen er at det sosiokulturelle læringssynet fokuserer på at læringen skjer i en ytre sosial kontekst. Den indre subjektive kunnskapen påvirkes av kulturen mennesket vokser opp i. Et individ lærer i samhandling med andre.

Teoretikeren Vygotskij er sentral i denne sammenheng. Læringen starter ifølge ham gjennom språket og det er gjennom språket at tanken utvikles. Språk og tanke er tett knyttet sammen. Språket fungerer som "verktøy" for tenkningen. Et språk består av et uttrykk og et innhold, en ytre og en indre del. Når et barn kopierer en voksen er dette et ytre språk, et språk av 2.orden. Men når det ytre språket begynner å gi innhold og mening, går det over til å bli et språk av 1.orden, det skjer en internalisering av kunnskap. Kunnskapen går fra å være eksternalisert til å bli internalisert. Språket fungerer som mediatorer/"byggesteiner" mellom en ytre handling og en indre tankekonstruksjon. Ord og begreper som vi internaliserer, dvs. ord og begreper som gir mening og som vi forstår, hjelper oss til å tenke og utvikle oss.

Kultur kommer av det latinske ordet "å dyrke". Det betyr at et barn "dyrkes" inn i en kultur. En kultur består av noe et sosialt fellesskap har til felles, som f.eks. hvilke tradisjoner de har. Kulturen språket utvikles i vil igjen påvirke tankemønsteret til personen som lærer. Det vil i praksis si at to personer med ulik språklig og kulturell bakgrunn vil tenke og handle forskjellig. Kunnskapen som er blitt utviklet gjennom språket er en avspeiling av en kultur, en felles bevissthet og erfaringsbakgrunn, som er blitt utviklet gjennom hundrevis av år. Det er derfor en sier at læringsteorien til Vygotskij også er en kulturhistorisk teori. Denne kunnskapen blir dannet i fellesskap, hvor språket og kommunikasjonen står i sentrum. Hvert individ er en del av kulturen, individet opprettholder den ved hjelp av den kulturelle kunnskapen og deltar samtidig i å utvikle/konstruere den videre, for kulturen/kunnskapen er i stadig endring.

Den aktive elev står også sentralt i denne læringsteorien, men da hovedsaklig den verbalt aktive eleven. Læring skjer i størst grad sammen med personer i det sosiale fellesskapet som fungerer som "støttende stillas" i læringsprosessen, det være seg læreren, flinkere medelever eller andre personer i nærmiljøet som befinner seg på et høyere nivå enn eleven. Det eleven kan greie med hjelp kaller Vygotskij for den nærmeste/potensielle utviklingssonen. For å nå dit er eleven avhengig av hjelpere og hjelpemidler, som f.eks kan være lærere eller andre ressurspersoner i elevens sosiale nettverk, men læreren er ofte den viktigste faglige ressurspersonen. Lærerens rolle bli å støtte og motivere eleven og tilrettelegge stoffet slik at det blir mest mulig forståelig. Læreren må stille gode og passe utfordrende spørsmål, forklare på en god måte eller si noe med andre ord, gi relevante eksempler og konkretiseringer, for å nevne noe. I praksis betyr dette at lærerenn må drive med tilpasset opplæring, for at eleven skal kunne komme nærmest mulig den proksimale (potensielle) utviklingssonen. Eleven blir ytre motivert av de ulike mediatorene i elevens tilværelse og den ytre motivasjonen kan igjen skape en indre motivasjon, det er lettere å finne en indre motivasjon når en føler at læringsmiljøet er støttende.

Til forskjell fra Piaget og den konstruktivistiske kunnskapssynet er Vygotskijs læringsteori mer opptatt av at barnet lærer gjennom språklig interaksjon i et sosialt fellesskap. Læreren har her en mer aktiv rolle, læreren skal hele tiden være tilstede og støtte eleven i læringsprosessen gjennom å stille gode spørsmål, osv., sagt på en annen måte er undervisningen og læringsutbyttet mer lærerstyrt og mer avhengig av menneskene rundt enn hos Piaget. Piaget er mer opptatt av at barnet skal få gode spørmål og oppgaver som vekker nysgjerrigheten og undringen, og barnet skal deretter få ro til å uvikle ny kunnskap gjennom subjektiv refleksjon. Eleven skal få mulighet til å prøve ut egne teorier og læringen skjer da i stor grad gjennom prøving og feiling. Eleven fungerer som en liten forsker. Vygotskyjs mener at vi lærer i større grad gjennom verbal samhandling, altså når vi er i dialog med andre. Læringstrykket er størst når vi er i dialog med personer som er mer faglig kyndige enn hva vi selv er.

Jeg har inntrykk av at læringsteorien som er "in" i tiden har lett for å bli for mye glorifsert i forhold til andre læringsteorier. Jeg ser ikke nødvendigvis de store motsetningene mellom f.eks. mellom kognitivismen, konstruktivismen og den sosiokulturelle læringsteorien. De fungerer mer som supplementer til hverandre. Inntrykket mitt er at dagens skole i for stor grad legger opp til sosial samhandling i forhold til individuelt arbeid og fordypning, ro til å lære og skape egen forståelig kunnskap. I sosial samhandling er det ofte de mest verbalt sterke røstene som bli hørt, selv om andre mindre verbalt sterke kan sitte inne med like mye kunnskap og kanskje mer, men blir lett oversett og undertrykket av de mer verbalt sterke røstene. Ro, konsentrasjon, fordypning og skriftliget, som er særdeles viktig i utviklingen av kunnskap blir ikke høyt nok prioritert i dagens skole. Jeg har et illustrerende eksempel fra da jeg selv skulle lære meg fransk. Da jeg begynte på årsstudiet i fransk, hadde jeg bak meg et år i Frankrike som au-pair. Via lærere og undervisning, bøker, samhandling med andre elever, lytteøvelser og i stor grad fordyning/konsentrasjon hvor jeg skrev, omformulerte, oversatte, prøvet og feilet, lærte jeg meg fransk godt og jeg ble samtidig mye flinkere muntlig enn hva jeg tidligere hadde vært. Jeg støtter meg på mange måter til den sosiokulturelle læringsteorien, men jeg støtter meg nok i like stor grad til de andre læringsteoriene. Det jeg savner i den norske skolen er større handlingsfrihet i forhold til læringsmetoder som skal brukes og mindre regelstyring i forhold til hvordan undervisningen skal foregå, det vil frigjør tid og øke kvaliteten på undervisningen!